Personskildring - indirekte

I dag hadde vi en oppgave hvor vi skulle skildre en person på en indirekte måte. Her er min beskrivelse:

Hun kommer inn klasseromdøra, hun ser bort på alle med et smil om munnen. Hun skjelver litt når hun snakker, og ser ofte ned. På en uvanlig måte en før tegner hun litt i boka. Hun er  litt rød i kinnene, og e tåre renner ned. Jeg spør: "Hva er det med deg i dag, går det bra?" Hun svarer ikke, en liten stund etterpå skriver hun noen ord ned i boka si. Der står det blant annet: håp, tro, verden, alene. Det faller en tåre ned i boka over ordet alene. Jeg spør igjen: "Går det bra?" Hun svarer ikke, knytter neven hardt sammen mens hun presser den mot bordet. Jeg gir henne en god og lang klem, og hun knekker sammen i tårer.

 Hvilken følelse tror dere jeg prøver å skildre her?